Å rose seg i å kjenne Gud

Hva er oppgaven vår her på jorden? Bibelen gir mange overlappende svar på dette spørsmålet. Vi gjør alt for Guds ære (1 Kor 10:31). Alt vi gjør skal gjøres i kjærlighet (1 Kor 16:14). Vi gjør alt for å fremme evangeliet (1 Kor 9:23). Westminsterkatekismen sier det slik (fritt oversatt): Menneskets mål og hensikt er å ære Gud og evig glede seg i ham. Men her vil jeg fokusere på befalingen i Jeremia som sier det slik:

Vår største ros, sier Herren, er å kjenne Ham.

Vi forveksler ofte det å kjenne Gud med det å vite ting om Gud. Vi vet at han er allmektig, allvitende, hellig, rettferdig, vis, kreativ, og kjærlig. Men spørsmålet er, er dette kun aspekter av hva vi vet om Gud, eller kjenner vi hans karaktertrekk fra vårt forhold til Gud?

Å erfare Guds godhet

Se for deg at jeg samler flere ektepar og stiller dem et par spørsmål:

1. Vet du at ektefellen din er snill? De fleste svarer selvfølgelig, «Jepp!»
2. Husker du den siste gangen du ikke var snill mot ektefellen din, og i stedet for å svare med samme mynt viste de deg desto større godhet og mildhet? De fleste som er gift vil nikke og smile.

Vi forveksler ofte det å kjenne Gud med det å vite ting om Gud.

Forskjellen mellom disse to svarene er at det første svaret erkjenner en sannhet – ektefellen din er snill. Men det andre svaret gleder seg i minnet om hvor snill ektefellen er i et personlig forhold til ektefellen. Slik bør det også være med Gud. Vi burde ikke kunne si, «Gud er god» uten å glede oss i å huske hans personlige godhet mot oss.

Om det er å misbruke Guds navn å tale om ham uten hensyn til hvem han er (f.eks. en egoistisk bønn i Herrens navn, en ufornuftig ed i hans navn, eller bruk av Guds navn som banneord) – da er det også galt å si, «Gud er god» uten å huske hans personlige godhet. Vi må formulere hva vi vet om Gud ikke bare som hodekunnskap, men som en del av et personlig forhold der vi kjenner ham. Vår forståelse av Guds godhet burde ikke kunne skilles fra de gangene vi har erfart at Gud er god mot oss. Vi takker jo ham for alt han gir oss fra en dag til neste og husker at enhver god og fullkommen gave er fra ham! Om vi roser oss først og fremst i å kjenne ham personlig, burde det vi vet om ham være nært knyttet til vår erfaring med ham.

Derfor må vi stille oss spørsmålet: idet vi leser Bibelen, lytter til prekener, jobber og gjør husarbeid, er vårt fokus og mål å bli bedre kjent med Gud? Når vi leser i Efeserbrevet at vi skal synge og spille i hjertet for Herren (Ef 5:19–20), tenker du kun på å adlyde budet, eller jubler du over Guds kreativitet og godhet i å skape musikk for som middel for å tilbe? Når du leser om Kyros den Store på Wikipedia, er du fornøyd med kun å tilegne deg interessant informasjon som hjelper deg å forstå Bibelen bedre, eller bruker du tid og energi på å undres over hvordan Gud styrer ethvert aspekt av verdenshistorien for sitt folks skyld?

Det kan kanskje virke som om jeg kun snakker om følelser. Men det er ikke poenget mitt. En mann som smiler når han tenker på kona si, kan ikke sies å kun oppleve følelser. Men følelsene er en sunn og nyttig reaksjon på erfaringene og tankene han har om henne. Slik er det også med våre følelser om Gud – følelsene oppstår fra forholdet med ham, og er (som i menneskelige forhold) sunne og nyttige for å vokse nærmere ham.

Guds følelser

Det kan også være nyttig å minnes at Gud har følelser. Han gleder seg når vi omvender oss (Matt 18:13–14), han sørger når vi synder (Ef 4:30), han frustrerer seg over vår stahet (2 Mos 4:14). Prøv gjerne å lese evangeliene med blikket rettet mot Jesu følelser – og husk at følelsene Jesus har i sitt forhold til mennesker, er Guds følelser. Vi vet samtidig fra Bibelen (i en doktrine som på engelsk kalles «Divine impassibility») at vi som skapninger ikke har makt til å begrense ham eller påvirke ham – så når Gud føler glede og sorg i sitt forhold med oss er det Skaperen i sin enorme kjærlighet som velger å la seg påvirke av sine usle og syndige skapninger. Og siden Gud har åpenbart seg til oss på denne måten, er det godt for oss å bli kjent også med hans følelser – følelser som er rette og gode.

Vi må formulere hva vi vet om Gud ikke bare som hodekunnskap, men som en del av et personlig forhold der vi kjenner ham.

Når vi blir frustrerte på barna våre (og det er legitim frustrasjon), burde vi minnes hvordan vår synd frustrerer vår Far. Og vi kan huske hans tålmodighet mot oss og etterligne ham (Ef 5:1–2). Om vi reflekterer på dette er det enormt hvor privilegerte vi er, vi som får innsikt i hvem Gud er ved å få erfare noe av det samme som han erfarer – og som til og med får lov til å bli bedre kjent med hans tanker og følelser ved å etterligne ham i dagliglivet! Når du er oppe om natta med et gråtende barn og ofrer søvn, tenk på hvordan Kristus gjorde det samme for disiplene. Ved erfaring får du bedre innsikt i Jesu tålmodighet og kjærlighet for sine, og får lære noe om hvordan Gud trofast trøster sine disipler, ved å trofast trøste ditt eget barn. Når du har syndet, reflekter over hvordan andres synder frustrerer deg, og pris Gud for hans tilgivelse, tålmodighet og nåde. Når du er bekymret for penger, husk at din største ros ikke er materiell, men er å kjenne Gud. Og vær takknemlig for at han utfordrer deg med menneskelig sett vanskelige situasjoner som minner deg på å stole fullt og kun på ham. Be ofte for store og små ting, husk alltid bønnesvar og takk Gud ofte for dem. Bli bedre og bedre kjent med Herren ved å høre om hvordan han arbeider i andres liv. Og les hans ord der han har åpenbart sin karakter, sine tanker og sine følelser.

Kjenn Gud på alle måter

Jeg er begrenset av tid og plass, så jeg skal ikke bruke flere piksler på å forklare hvordan prinsippene i Jeremia 9:23–24 gjennomsyrer hele Skriften og hele det kristne livet. Jeg vil oppmuntre deg som leser til å fortsette å reflektere på hvordan du i enhver situasjon, i ethvert skriftsted, i enhver bønn, i ethvert nederlag, i enhver utfordring, kan bli bedre kjent med Gud.

Jeg har selv disse versene hengende i store bokstaver over stuevinduet som en oppmuntring, en påminnelse, og et spark bak. Det har ofte vært en trøst og en formaning og hjulpet meg å rette blikket oppover, og jeg får daglig hjelp av ordene i å være en bedre hyrde for familien min og forsamlingen min.

Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren.