This is also available in English.
Det kristne livet skal leves i tjeneste for vår neste. Vi skal ikke lese lenge i Bibelen før vi merker oss hvor høyt all tjeneste for medmennesket verdsettes. Dette kallet lever vi ut på mange arenaer, og en av arenaene er vårt arbeid. Dette er et tema som vi snakker for lite og for dårlig om. I kristne sammenhenger har vi en lei tendens til kun å gi teologisk vekt til arbeidet som gjøres av ansatte pastorer og misjonærer, eller den tjenesten vi har i vår menighet. Altfor sjelden snakker vi om hvordan vårt vanlige yrke er til tjeneste for vår neste, og dermed noe Gud har glede i.
I denne artikkelen skal vi se på to ting knyttet til arbeidets teologiske verdi:
- Arbeidet er forankret i skapelsen
- Gud arbeider gjennom oss
Arbeidet er forankret i skapelsen
Arbeidets forankring i skapelsen finner vi særlig utfoldet i 1. Mosebok 1:26–30 og 2:15–20. Vi tar med oss noen viktige detaljer fra disse.
I 1. Mosebok 1 leser vi at Gud sier ”La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden” (v. 26). Her skal vi merke oss forholdet mellom verbene ”la oss lage” og ”de skal råde”. Grammatisk kan vi si at det siste utfolder hensikten eller formålet med det første. Vi kan like gjerne si: ”La oss lage mennesker i vårt bilde, med det formål at de skal råde”. Det å være skapt i Guds bilde og oppdraget med å råde henger nøye sammen. Guds hensikt med å skape mennesket var å sette det til å råde over jorden. Vi skulle temme skaperverket, kultivere det og ta det i bruk. Arbeide.
Vi skal også merke oss ordet ”bilde”, mennesket som skapt i Guds bilde. I bibelforskningen er det vanlig å tolke uttrykket ”bilde” i lys av datidens kongeideologi, nemlig at kongen var et bilde av guden og dermed stod som en representant for ham. Det er derfor rimelig å si at skapelsen av mennesket innebærer at Gud plasserer en representant for seg selv på jorden. Og det er ikke bare kongen som er Guds representant, slik Israels naboer tenkte, men det er selve menneskeheten, som mann og kvinne.
Når vi gjør vårt arbeid, enten det er et lønnet arbeid eller det er alt det andre vi bedriver i løpet av dagen, er vi i sving med et gudgitt oppdrag, der vi er hans representanter og gjør en jobb på hans vegne.
Disse observasjonene utelukker enhver tenkning om at dette oppdraget gir mennesket blankofullmakt til å ødelegge og herje med skaperverket. Å herske over skaperverket som Guds representant betyr at vi skal gjøre det på en måte som er i samsvar med Guds vilje og vesen. Samtidig er det ikke slik at denne teksten utelukker at mennesket skal gjøre inngrep i naturen. Vi omtaler den jo som kulturoppdraget. Mennesket kalles til å innta jorden og ta den i bruk – kultivere den. Men bruken skal være i samsvar med Herrens vilje.
Dette kommer fint til uttrykk i 1. Mosebok 2:15, hvor mennesket får i oppdrag å ”dyrke og passe” hagen. Den skal kultiveres, men dette oppdraget blir ikke skilt fra oppdraget med å passe og vokte hagen. Og når mennesket gir navn til dyrene, innebærer det et herredømme. Men merk at det er et herredømme som kjennetegnes ved at dyrene får navn. Det er omsorg og nærhet som står i sentrum, ikke brutalitet og rå herskermakt.
Så la oss begynne med å slå fast disse sannhetene. Dette er oppdraget Gud opprinnelig ga mennesket. Det er et edelt og vakkert oppdrag. Det er en tjeneste, og vi kalles til å jobbe for Herren. Det er nok også bakgrunnen for at Paulus kan skrive følgende til dem som er slaver, dem som ikke frivillig er plassert i den jobben de har:
Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. (Kol 3:23)
Selv en slave formanes til å ha Herren for øye i sitt arbeid. Det betyr ikke at Paulus helhjertet omfavner slaveriet, det finner vi hint om andre steder at han ikke gjør, men det sier likevel noe om hvor høyt han setter arbeidet og hvordan selv det ”usleste” arbeidet kan ses på som en tjeneste for Herren. Selv om arbeidet er underlagt syndefallets forbannelse og preges av dets ødeleggelse, kan vi likevel gjennom arbeidet få tro at vi tjener Herren og samarbeider med ham til å fremme hans godhet i verden.
Gud arbeider gjennom oss
La meg spinne litt videre på det siste, det at vårt arbeid dypest sett handler om et samarbeid med Gud. For det er noe Luther understreker på en veldig fin måte i et brev han skrev til en tysk fyrste i 1531. Han hadde nylig vært på besøk hos ham og under besøket hadde Luther hatt tid til en inngående refleksjon over Salme 147. Der stanset han ved versene 12–14 på en måte som jeg synes er viktig at vi understreker:
Syng Herrens pris, Jerusalem, Sion, lovsyng din Gud! Han gjør portbommene dine sterke og velsigner barna i byen. Han gir fred i landet, han metter deg med den beste hvete. (Sal 147:12–14)
Luther kommenterer særlig uttrykket ”han gjør portbommene dine sterke”, og kommentaren er treffende og innsiktsrik.
Han kan gjøre portbommene dine sterke. Men portbommene må være der for å kunne bli gjort sterke. Uten bommene, gjør han ikke porten fast. Og samtidig, bommene er ikke sterke av seg selv. Dette er grunnen til at begge deler er nødvendig. Du må lage og sette på plass portbommene, men han gjør dem sterke. Du skal ikke gjøre dem sterke og han vil ikke lage dem. Det er en rettferdig arbeidsdeling. Lag portbommene og la ham gjøre dem sterke. Arbeid og la ham gi frukt. Regjer, og la ham velsigne. Kjemp, og la ham gi seier. Forkynn, og la ham vinne hjertene. Ta en ektefelle, og la ham gi barn. Spis og drikk, og la ham mette og styrke deg. Og så videre. I alle våre gjerninger vil han arbeide gjennom oss, og han alene skal få æren for det.
Luther1
Poenget med dette er å understreke at Gud virker i verden gjennom midler, redskaper. Gud kunne virket umiddelbart – uten mellomledd – slik han gjorde da han sendte manna fra himmelen. Men det er ikke slik Gud virker til vanlig. For å gi oss vårt daglige brød, arbeider Gud gjennom flere instanser:
- Bonden som pløyer, sår og høster kornet.
- Mølleren som maler kornet til mel.
- Pakkeren som pakker melet i sekker.
- Lastebilsjåføren som kjører melet til bakeriet.
- Bakeren som baker melet til brø
- Lastebilen som kjører det ferdige brødet til butikken.
- De butikkansatte som legger brødet i hyllene og betjener kassen.2
Hele det økonomiske systemet er i sving. Men ingenting av dette kunne ha skjedd om ikke Gud hadde
- Sendt passelig med sol og regn og riktig temperatur.
- Sørget for å holde oppe økosystemet med marker, insekter til å pollinere osv. som gjør at kornet har god jord og gode levevilkå
- Beskyttet kornet mot alle former for råte, ødeleggende insekter osv.
- Vært livets kilde som gjør at alt lever, inkludert at korn har spirekraft.
Som Luther sier, er dette en rimelig arbeidsfordeling. Gud jobber gjennom oss. ”Gud melker kuene gjennom arbeidet til budeien”, sier Luther et annet sted.
Når Gud arbeider i verden, så gjør han det indirekte. Han viser ikke sitt ansikt, men har på seg en forkledning, en maske. Hans forkledning er alle som arbeider og slik tjener sine medmennesker. Det gjelder alt arbeid, ikke bare kristne menneskers arbeid. Gud er god, og Guds godhet kommer til uttrykk i verden gjennom at Gud lar mennesker tjene hverandre i arbeidet. Selv om du gjør ditt arbeid kun med egoistiske motiver, er arbeidets vesen slik at du på en eller annen måte «tvinges» til å bidra til fellesskapet og tjene din neste. Det gjelder både ditt lønnede arbeid og det arbeidet du gjør hjemme, for ektefelle og barn.
Når Gud arbeider i verden, så gjør han det indirekte. Han viser ikke sitt ansikt, men har på seg en forkledning, en maske. Hans forkledning er alle som arbeider og slik tjener sine medmennesker.
Det betyr ikke at man blir frelst gjennom dette arbeidet. For det er ikke våre gjerninger, men vår tro på Jesus som er veien til frelse. Gud trenger ikke våre gode gjerninger. Men vår neste trenger dem. For vi lever overfor Gud i tro. Gud har ingen behov eller mangel som vi kan fylle. Guds godhet og nåde mot oss er ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til. Den er og blir en gave Gud gir på grunn av at Jesus døde og stod opp for meg og for deg. Det er evangeliet og det må vi holde rent og klart for våre øyne. Dersom vi begynner å tro at vi kan komme til Gud ved vår arbeidsinnsats og be om belønning, skyter vi på feil blink. Overfor Gud, i spørsmålet om vår frelse, er vi alltid tiggere. Der gjelder kun den tomme hånden som ber om nåde.
